Fleksografisk trykk

Formål: Trykk av emballasjer med folje (hvilken som helst tykkelse), plast og aluminium som underlag, trykk av presse, bøker, klær, etiketter, foldeesker, trykk av papir bevilga til bæreposer, spesialistiske klær, flagg, t-skjorter, kreditkort.

Karakteristikk:

• raskt å utføre
• raskt å innføre endringer i trykkformer
• lave krav for trykkunderlag som kan være ujevne

Fleksografisk trykk er en teknikk av bua trykk som bruker flytende farger som tørker fort. Fargen er spredt av former av fotopolymerer, gummi eller kunststoff som kan være laga i CtP-systemer eller konvensjonelt i begge versjoner. Trykninga skjer direkte på et ark av bølgepapp fra trykkformen stilt i speilrefleks. Historien av fleksografisk trykk begynner i 1853, da første plate til roteringsmaskin har vært laga i USA. I begynnelsen bruktes det anilinfarger for fleksografiske mål, men i dag er de oppfatta som utilstrekkelig perfekte. De fargene vi bruker nå i fleksografi karakteriserer seg med veldig god vedhenging, mulighet til å fordampe raskt og til å befeste med UV-stråling. Det fører til at fleksografisk trykk brukes ofte i emballasjebransjen som ofte handler med uabsorberbare stoff. Etter typen av fargen kan vi dele fleksografien i tre grupper: vannfleksografi, UV-fleksografi og løsemiddelsfleksografi. I produksjon av etiketter, er trykkmetoder som anvender UV-stråling mest populære.